"Band kommer sammen igjen og forventer at alle bare omfavner en som om en aldri forlot dem – de forventer seg både en festlig og nostalgisk opplevelse," sier Neil Finn, leder av nylig gjenforente Crowded House, et av de mest elskede pop/rock-bandene fra sent 80-tall til midt på 90-tallet. "Vi vil gå ut og være et band som må gjøre seg fortjent til respekt igjen." Finns høye standarder og nådeløse arbeidsetikk har gjort at den New Zealand-fødte sangeren, gitaristen og sangskriveren har overlevd tre tiår i popverdenen, med tidløse juveler som "I Got You" for broren Tims band Split Enz, "Don't Dream It's Over" og "Fall At Your Feet" for Crowded House, og "She Will Have Her Way" fra Try Whistling This, et av hans to soloalbum. Finn beviser at låtskrivingen hans er like skarp som alltid med Time on Earth, det første studioalbumet fra Crowded House siden Together Alone fra 1993.
Det albumet var det siste med bandets opprinnelige trommis, Paul Hester, som tragisk nok tok sitt eget liv i mars 2005. I månedene etter Hesters død fant Finn trøst i sin venn, Crowded House-bassist Nick Seymour, og de to begynte å lage musikk sammen i begynnelsen av 2006. "Vi fant en måte å uttrykke noe på musikalsk, og det føltes godt", sier Finn. "Vi føltes som et band igjen."
Finn og Seymour spilte inn 10 sanger i Finns Roundhead Studios i Auckland med vekselvis produsenten Ethan Johns og Ricky Gooch på trommer. Selv om flere sanger, slik som "Nobody Wants To", "A Sigh", "You Are The One to Make Me Cry" og "Silent House" (som Finn skrev sammen med Dixie Chicks), handler om tap, balanseres de intense, følelsesladde balladene med plenty av bandets typiske gladlåter, slik som hovedsingelen "Don't Stop Now", navigasjonslåten "She Called Up", gitarpregede "Even A Child" (skrevet sammen med tidligere Smiths-gitarist Johnny Marr), og den humoristiske "Transit Lounge" (som inneholder et sample Seymour lagde for 10 år siden av en annonserer på en tysk flyplass).
Disse fengende sangene ble tatt opp i februar 2007 i Londons RAK Studios med den berømte produsenten Steve Lillywhite, og inkluderer gitarist/keyboardist Mark Hart, som ble med i Crowded House i 1992, og tidligere Beck-trommis Matt Sherrod, en nykommer som Finn lovpriser for å bringe piff og energi til innspillingene.
Time On Earth, som inneholder lag på lag med rike substanser av gitar, piano, Wurlitzer, horn, innspill av Hammond-orgel og sitar og massevis av gripende toner, burde gi bandet nye fans. Det vil helt sikkert glede hordene av gamle fans som har elsket Crowded House helt siden de ble formet i 1985. Bandets album fra 1986, oppkalt etter bandnavnet, inneholdt de internasjonale hitene "Don't Dream It's Over", som klatret til nummer 2 i USA, og "Something So Strong", som klarte en 7. plass. En serie populære album fulgte, inkludert Temple of Low Men fra 1988, som inneholdt balladen "Better Be Home Soon", den muntre Woodface fra 1991, en gjenforening med Tim Finn som produserte "Weather With You" og "It's Only Natural", og den modige Together Alone fra 1993, som ga oss "Locked Out" og "Distant Sun". Ikke lenge etter det siste albumet forlot Hester bandet. Finn, som følte at dette ikke var riktig lenger, oppløste Crowded House i juni 1996 og ga ut Recurring Dream: The Very Best of Crowded House, som gikk inn på førsteplass på de britiske og australske hitlistene.
