Til den det måtte angå:

Vennene mine og jeg har nettopp gjort ferdig et nytt album ved navn "Sleep Through the Static". I denne fasen av livet mitt veier jeg rundt 86 kg og ørehårene mine har vokst. Jeg har også et par unger. Kona mi slapp dem ut, men jeg hjalp til. Noen av sangene på dette albumet handler om å lage babyer. Noen av sangene handler om å oppdra dem. Noen av sangene handler om verdenen som disse barna vil vokse opp i; en verden av krig og kjærlighet, og hat, og tid og rom. Noen av sangene handler om å ta farvel med mennesker jeg er glad i og vil savne.

Vi spilte sangene inn på analoge båndmaskiner drevet av solen på Hawaii og i Los Angeles. En dag gikk JP Plunier inn i studio og sa: "Nå har vi hatt perfekte bølger lenge nok," så vi ga ham både vind og regn og sol og så videre. Og Robert Carranza hjalp oss med å plassere det hele på de riktige stedene.

Vi inviterte Zach Gill til å bli med Adam Topol, Merlo Podlewski og meg selv på vår siste verdensturne, og bestemte oss for å gjøre ham til offisielt medlem av gjengen vår. Så gjengen vår har nå en pianist, som antakeligvis gjør oss langt mindre fryktinngytende, men Merlo, bassisten vår, er 1,91 høy så vi er fremdeles sikre på oss selv.

Jeg har hatt alle disse sangene i hodet en stund, og det er hyggelig å dele dem. Jeg er stadig takknemlig overfor kona mi som skriver disse bokstavene mens jeg dikterer dem til henne.

Jeg håper du liker albumet.

Mahalo for listening

Jack Johnson