Maroon 5
De kapret sine to første Grammy-priser for beste nye artist i 2005, og solgte mer enn ti millioner album på verdensbasis. Maroon 5 høstet ære og berømmelse med det hybride rock/R&B-preget de introduserte på sitt debutalbum "Songs About Jane". Den 22. mai, etter fire år og live-show side om side med artister som The Rolling Stones og Stevie Wonder, er kvintetten nå klar til å slippe sitt etterlengtede andre album, "It Won't Be Soon Before Long" (A&M/Octone Records). Du kan vente deg en plate som er "mer sexy", "sterkere" og til og med "lyrisk mørkere" enn Jane, i følge vokalist/gitarist Adam Levine, som slår fast at "den bekrefter det vi alltid har vært, som er annerledes".
Albumet, spilt inn i hjembyen deres Los Angeles, ble til ved hjelp av produsentene Mike Elizondo (Fiona Apple, Eminem), Mark "Spike" Stent (Gwen Stefani, Bjørk, Keane, Marilyn Manson), Mark Endert (Madonna, Fiona Apple) og Eric Valentine (Queens of the Stone Age, Nickel Creek). Det reflekterer også bidragene til den nye trommisen Matt Flynn; hans hardere beats utfyller det modnere lydpreget til Levine, gitarist James Valentine, bassist Mickey Madden og keyboardspiller Jesse Carmichael. "Vi er alle skikkelig fornøyde med sluttproduktet", sier Levine, som mener de har vært åpne for nye lydpreg og strukturer. "På 'Jane' var det ganske enkelt å fange opp hva vi var influert av, men nå høres det mer ut som Maroon 5", sier Levine. "Vi er i ferd med å bli et selvstendig band, og jeg tror dette albumet vil bidra til å forandre oppfatningen om hvem vi virkelig er."
Fra første singel, "Makes Me Wonder", er det klart at Maroon 5 enda en gang har fanget opp alle elementene som utgjør en universelt populær rockelåt. Sangen flyter fra en tung bassintro til en skummelt fengende melodi som snart synger ut "Give me something to believe in because I don't believe in you anymore". Under overflaten inkorporerer albumet også hva Adam Levine kaller "en økende misnøye med retningen verden går i" og dens ledere, noe som tilføyer et nytt lag av mening i en ellers fengende sang om et par som slår opp. "If I Never See Your Face" byr på naken ærlighet etter en flørt, med en ekstra gitar over et stødig beat – hatten av for Quincy Jones. Et electronica-utbrudd åpner "Wake Up Call," hvis hip-hop-overtoner omslutter en mørk historie som utforsker svikets og raseriets dybder.
"It Won't Be Soon Before Long" byr på litt håpefullhet også. I den hyperkinetiske rock-møter-hip-hop i "A Little of Your Time" (som Levine kaller "det mest unike sporet på dette albumet, med en av de beste tekstene vi noen gang har skrevet"), må et forhold overvinne en mangel på tillit og kommunikasjon, og den bass-pulserende "Won't Go Home Without You" trygler om "one more chance to make it right."
Som kamerater på high school i vest-L.A. oppnådde Levine, Carmichael og Madden først anerkjennelse under navnet Kara's Flowers. Selv om verden lot til å åpne seg som en østers for dem – de spilte inn sitt første album med den legendariske produsenten Rob Cavallo (Green Day, Goo Goo Dolls) – ble debuten deres, "The Fourth World", en kommersiell skuffelse. Kara's Flowers mistet kontrakten med plateselskapet, og medlemmene tvilte på sin felles framtid. College ble den midlertidige løsningen, og mens Madden ble i Los Angeles for å studere på UCLA, dro Levine og Carmichael østover til State University of New York.
Dormatoriet de bodde på bød på en åpenbaring. "Gospelmusikk ljomet i gangene, og folk hørte på ting vi faktisk aldri hørte på, som Biggie Smalls, Missy Elliot og Jay-Z", mimrer Levine. "Aaliyah-platen ble utgitt på de tider, som ga oss bakoversveis." Til da hadde inspirasjonen til sangskrivingen hans vært The Beatles, Bob Dylan, Simon & Garfunkel og andre artister han hadde vokst opp med. Men nå hadde hans musikalske landskap gjennomgått voldsomme forandringer. Levine begynte å lytte aktivt til Stevie Wonder, og tok til seg en ny syngestil. Carmichael begynte å spille keyboard. Fremtiden så plutselig lys ut igjen – i et veldig annerledes lys.
Når duoen slo seg sammen med Madden igjen i L.A., manet de frem en ny kraft ved å legge et R&B, groove-basert preg til sin eksplosive rock & roll. Med det nye musikalske rammeverket fulgte et nytt navn, Maroon 5, og et femte medlem, gitarist James Valentine. "James dukket opp akkurat da vi tenkte på et navn", sier Levine. "Vi var så absolutt ikke Kara's Flowers lenger, med James som var kommet til og en helt ny tilnærming til musikk."
Utstyrt med en ny holdning, en ny sound og et nytt navn, trakk Maroon 5 raskt til seg oppmerksomhet fra plateselskaper. Octone Records, da et nytt indie-plateselskap basert i New York, ga gruppen kontrakt, og i 2001 gikk Maroon 5 i studio med produsent Matt Wallace (The Replacements, Faith No More). De blandet sine rockerøtter med sin nye svakhet for R&B, og resultatet var Songs About Jane. Albumet ble utgitt i juni 2002, og inneholdt poprytmer og klassiske soul-melodier side om side med heftige gitarer og en kraftig understrøm av rock. På toppen av det hele sang Levines uttrykksfulle stemme ut fortelling etter fortelling om en ekskjæreste.
Albumet ga fire singler på listetoppen. En av dem, "This Love," ga Maroon 5 en "Moon Man" for beste nye artist på MTV Video Music Awards i 2004; gikk til nummer 1 på Top 40, VH1 og MTV samtidig; og ble den første sangen som ble sertifisert som en platinum-nedlasting. Den andre, "She Will Be Loved," oppnådde en Grammy-nominasjon for beste popframføring av en duo eller gruppe med vokal. De to andre singlene fra Jane, "Harder to Breathe" og "Sunday Morning", nådde henholdsvis Billboards topp 20 og topp 40. Bandet snappet også opp en Grammy-nominasjon for beste nye artist, som de endte opp med å vinne. Mellom singlene holdt Maroon 5 posisjonen i ti uker i 2004, og dominerte hitlistene til Modern Adult Contemporary, Hot AC og Adult Top 40. Til denne dato har Jane oppnådd en mengde platinumtildelinger i USA, og har nådd gull- eller platinumstatus i over 35 land.
Maroon 5 dro på turné sammen med horder av artister, fra The Rolling Stones til Stevie Wonder (på sluttopptredenen av Live 8 i Philadelphia). De opptrådte på så godt som hvert eneste TV-show med musikalske gjester, inkludert "Saturday Night Live," "The Late Show with David Letterman," "The Tonight Show with Jay Leno," "The Ellen DeGeneres Show," "Jimmy Kimmel Live," "The Today Show" og mange andre.
Med oppfølgeren "Acoustic" (2004), en samling akustiske sanger, og "Live - Friday, the 13th" (2005), fikk Maroon 5 en andre Grammy-pris for beste popframføring av en duo eller gruppe med vokal for live-opptaket fra 2006 av deres internasjonale hit-singel "This Love."
De er også kjent for sitt miljøengasjement, og ble hedret på Environmental Media Awards i 2006. De har nylig ofret tid og energi til Global Cool, et nylig lansert initiativ til å bekjempe global oppvarming ved å motivere en millard mennesker verden over til å redusere sitt personlige energiforbruk. For mer informasjon, vennligst gå til www.maroon5.com.
